Norge videre til fotballsluttspill i USIC 2007

Under USIC-kvalifiseringen i Vichy, 11.-17. juni 2006, fikk Norge andreplass i gruppe B og er klare for deltakelse i USIC fotball i Tsjekkia 2007. Gruppe B besto opprinnelig av Nederland, Hviterussland, Østerrike, Frankrike og Norge. Nederland klarte ikke å stille lag, og hviterusserne ble nektet innreisevisum til Frankrike. Frankrike stilte som vanlig med et ungt, sterkt lag av gode divisjonsspillere. Norge og Østerrike hadde lag med vanlige bedriftsspillere og forberedte seg på en hard kamp om andreplassen til USIC 2007.

 

Kamper og stygge taklinger

Norge møtte Frankrike i første kamp, og spilte godt i 35 graders ettermiddagshete. Det ble utvist fint spill og dette ga en severdig kamp på tross av 0-6 som sluttresultat. Franskmennene ga ikke bort en eneste sjanse og presset tett på ballfører hele veien. Deres taktikk var å spille ball og slite ut motstanderen, noe de klarte utmerket.

Neste kamp ble spilt mellom Østerrike og Frankrike og ga sluttresultatet 0-3. Frankrike hadde i tillegg flere kjempesjanser med skudd i stolper og like utenfor.

Franskmennene formidlet etterpå et sterkt ønske om norsk seier. De syntes Norge med sitt spill og sportsånd hadde mer i Tsjekkia og gjøre enn østerrikerne.

Kvalifiseringen avgjøres

Den siste kampen mellom Norge og Østerrike ble en 90-minutters krig som ga 4-0 til Norge. Målene fordelte seg med to i hver omgang der Morten Mattson fikk et mål i hver, Stig Hauge ett i første mens Øyvind Venstad kvitterte til slutt. Det siste målet kom etter flott spill fra Helge Skårdal til Kenneth Aschehoug som la innlegget pent på Øyvinds godt plasserte hode.

Dessverre spilte østerrikerne enda styggere denne gangen og dommeren fikk det travelt med advarsler, gule og røde kort. Norge forsvarte både mål og bein etter beste evne, men Morten Mattson fikk dessverre to gule kort og ble sendt av banen de siste minuttene. Det hjalp kun litt at lagleder for Østerrike beklaget oppførselen til sine spillere på det tekniske møtet i etterkant. USICs leder for teknisk komité bemerket også dette stygge spillet eksplisitt. Heldigvis ga kampen få skader med unntak av en hodeduell da Stian Kvalvågnes vant ballen, men også ble premiert med en tur til Vichys sykehus. Vi "vant" forsåvidt her også (4-2 til Norge i antall sting).

Innkvartering og fransk service

Den franske servicen overfor oss ble godt ivaretatt av Mr Marc Pasquier fra SNCF/USCF. Marc sørget for at vi hadde det vi trengte fra ankomst og helt tilbake til Gare de Lyon i Paris. Han var svært omgjengelig og forsøkte så godt han kunne på sin fransk og lille engelsk. Omnisport-anlegget i Vichy var ellers en fryd og en pryd å oppleve. Selv for blaserte nordmenn, er det å ha tilgang på et kjempeanlegg med tjuetalls baner, elveløp og broer inne i et stort parkanlegg ganske overveldende. Vi hadde rom i en egen fløy og forstyrret heldigvis ingen enn oss selv.

Norsk forpleining per excellence

Ingen kunne slå det norske laget på velferd, oppfølging og kommunikasjon. Vår utmerkede fysioterapistudent Kristine (2/3 ferdig på mensendieckstudiet) ga kyndig veiledning under hele turen. Fra oppvarming, løpssett, tøye- og styrkeøvelser, intervall og kondisjonstrening til praktisk hjelp og støtte under selve kampene. De andre to nasjonene var grønne av misunnelse på vår "kine" og tigget stadig vekk om råd og hjelp. Både Kristine og lagleder Ingeborg var viktig språkstøtte mellom oss nordmenn og franskmennene. Engelsknivået deres er milevis unna praktisk bruk, så det ble mye nødvendig tolking. Det gjorde også sitt til at organisasjonskomiteen fikk en enklere jobb underveis. Franskmenn er rause med ros når vi gjør et hederlig forsøk på å snakke språket, så både sportslig og utenomsportslig ble vi derfor godt berømmet.

De norske spillerne

Laget bestod av en fast kjerne av spillere samt seks nye. Flere har derfor spilt landskamper sammen i flere år, bl.a. USIC i 2003 og 2005 og landskamper årlig mot Danmark. Gjennomsnittsalderen på vårt lag lå ca ti år over det franske laget, så det sier seg selv at utholdenheten (spesielt i 35 graders varme) ikke kan bli den samme. I tillegg har vi spillere på et godt bedriftsnivå, men ikke halvprofesjonelle som de franske. Den franske treneren sa selv at det er kun de unge gutta som klarer fulltidsjobb og mye trening for et så høyt fotballteknisk nivå. USCF (det franske NJIF) har for øvrig 80 000 medlemmer mot våre 3000 til sammenligning. Vi vil jobbe videre med rektruttering og planlegging mot USIC i Tsjekkia. Her under gjelder også det å finne en riktig balansegang mellom det sportslige og det sosiale. Det er nok noe å lære av franskmennene som er dønn seriøse mens de spiller kamper, og samler opp all festingen til slutt.

Lagleders oppsummering

Det har samlet vært en god opplevelse og erfaring å være med på denne turen. De norske gutta er samlet en fin gjeng, og fotballeder Helge er ryddig og grei å samarbeide med. En ubetinget suksess har vært å ha med fysioterapikompetanse, og vi var heldige med Kristine som passet fint inn i gruppa.
Lagleder har hatt mye å gjøre under hele turen. Jeg synes det er viktig at lagleder er denne rollen bevisst, og håper at en slik måte å løse dette på, som laget som helhet har vært veldig fornøyd med, kan følges opp videre og gjøres enda bedre.
Til neste tur vil det ideelle være å få til en samling på forhånd der lagleder, fotballleder og evt trener kan bli enige om hva som er den beste rollefordelingen. Hvis det skjer noe ekstra (eksempelvis sykehusopphold), er det viktig å vite hvem som gjør hva. Jeg kan gjerne komme med innspill til det utvidede møtet i november.
Det vil også være svært ønskelig hvis vi kan få til en treningssamling før neste USIC for både det sportslige og det sosiale sin del. Hvis dette ikke lar seg gjøre utenom JM, kan dette kanskje skje i tilknytning til et JM? Det ble også stilt spørsmål om når på året USIC arrangeres, det passer ofte litt dårlig med serieavslutning i Norge. Ønsker at dette blir belyst ved neste møte i USICs tekniske komité. Her håper vi også at omstendighetene rundt evt karantene/ikke karantene for Morten i USIC følges opp.

Ingeborg Gihle, 19. juni 2006

Bilder fra turen